1700 tallet og det norske

Tidlig på 1700 tallet var Norge fortsatt union med Danmark. Opplysningstid hadde spredd seg rundt i Europa med håp om fremgang, vitenskap og likestilling. For å lykkes med dette gjorde Danmark en undersøkelse av hvordan nordmenn var, deres språk, kultur, arbeidsinnsats, historie osv. Svaret de fikk var svært negativt hvor nordmenn ble beskrevet som late, sta og lite lystne på framsteg. I midten av 1700 tallet og spesielt på slutten ser vi at nasjonalfølelsen i Norge blir bedre. Vi ser på oss selv som hardføre tøffe og selvstendige. Det starta først hos de rike som ville skape en felles nasjonalfølelse. En mann som i stor grad bidro til dette var Gerdhard Schøning, Norges første historiker. Schøning gav ut mange vitenskapelige avhandlinger, og han samla inn gamle dokument og studerte historiske minnesmerker og noterte opplysninger om folk og deres leve-stil. Denne nasjonalfølelsen skulle ettervert føre til at vi ble uavhengig av Danmark.

Romantikken oppgaver

oppg. 1-3 + 5-7 s. 252

Oppgave 1).
Det er tre kjennetegn som er typiske for diktingen i romantikken. Det første er at tilværelsen er guddommelige. Det finnes overalt og i alt og kan ikke forståes med kun fornuft. For det andre vokser det fram en tro på at dikteren er et geni. det var de som skulle vise veg og opplyse. Det tredje hovedtrekket er synet på naturen. For romantikerne er naturen levende, den har en sjel. Vi skiller også mellom en konservativ romantikken fra tyskland og en radikal romantikken fra England. Begge er sentimentale, spontane, mektige og følelsesladde. Forskjellen er at den første vil bevare det tradisjonelle, mens den andre er opprørsk og vil forandre både kunsten og samfunnet.

Oppgave 2).
I 1814 17.mai fikk Norge sin egen grunnlov på Eidsvoll og avsluttet sin 400 år lange unions tid med Danmark. Vi fikk en splittelse i Norge mellom de radikale og de konservative. De radikale ønsket å fornorske språket og trekke fra norske verdier, mens de konservative ønsket at ting skulle være om de var. Vi skulle fortsette med et Dansk skriftspråk. Norge fikk også sitt første universitet i 1811, derfor var det danske knyttet til makt og status.

Oppgave 3).
Wergeland og Welhaven var uenige om så mangt. De var blant annet uenige om hvordan Norge skulle bygges, hvor Wergeland ønsket ønsket et norsk skriftspråk med norske ord og uttrykk, mens Welhaven ville beholde det danske skriftspråket. Han var veldig konservativ, mens Wergeland var radikal å ønsket revolusjon, bryte med de danske tradisjonene. Deres uenighet vises også i diktoppbyggingen. Den Radikale Wergeland skrev mer spontant og uten mye struktur. En motsetning til den konservative Welhaven som skrev med struktur og oppbygging.

oppgave 5).
Man kan si at romantikken var en reaksjon på opplysningstiden. Folk innså at selom man hadde ny teknologi fikk man ikke gjort noe med naturkreftene. Det var et gudfryktig samfunn hvor man trodde gud fantes i alt. Man ville ut til landet og oppleve naturen