Kulturmøter i samtidstekster

Kulturmøter i samtidstekster

1. Les "Søstra mi" av Hannah Helseth s. 452-455 i Intertekst. 
• På side 452 blir det hevdet at teksten handler om "ungdom og seksualitet, råskapen mellom jenter, ryktespredning og fordommer". Finn konkrete bevis/eksempler på dette. 
• Hvilke kulturmøter og/eller kulturforskjeller finner du i teksten?

Teksten "søstera mi" handler om de to jentene Nora og Sana. Det står i teksten at begge jentene er atten år noe som betyr at de kan defineres som ungdommer men er på vei over til de voksnes verden. Allerede i prologen i første avsnitt kommer det fram at Nora har ligget over hos broren til Sana. Det står at Nora prøver å snike seg forbi Sana for å få tak i klærne sinne. Dette indikerer at Nora har ligget over i huset og sannsynlig med noen. Allerede der får vi en indikator på at teksten handler om seksualitet. Når Sana oppdager Nora begynner Nora å skryte av hvor flink Sana er til å dans. Sana lar seg ikke smigre og spør om Nora har sovet i huset demr. Nora bytter samtaleevne og fortsetter å prate om en dansekonkurranse. Det kan virke som hun overhører Sana og ser litt ned på henne. Dette er et eksempel råskapen mellom jentene i teksten. Et annet eksempel på seksualitet og råskap mellom jenter er når Nora spør om Sana har hørt om one night stand. Det viser igjen at Nora tror Sana vet mindre en ho. På neste linje kommer det et eksempel på ryktespredning. Sana spør Nora om hun ikke er redd for at folk skal begynne å snakk, at ryktene skal gå. Nora svar da at det gir hun reint faen i. Teksten sender signaler om at Sana her fordommer mot folk som ligger med mange.

I teksten finner vi kulturmøter og kulturforskjeller. På første side kommer det fram at begge jentene driver med dans, mens på neste side står det at Sana selv ikke hadde gjort en one night stand og at det er fordi hun er redd for at ryktene skal gå. Et annet eksempel på kulturforskjeller er når Sana forteller at hun er forlovet med enn mann/gutt hun kunn har kyset. Dette forekommer helt uforståelig for Nora.    

1. Les novellen "Grisen" av Lars Saabye Christensen s. 322-333 i Intertekst. 
• Gjør oppg. 6 s. 333. 

Kulturforskjellene er en viktig forutsetning for spenningsoppbyggingen i novellen. Den muslimske familien ville fjerne bildet av grisen fordi de ikke vil se bildet av grisen selv. De sa at det var med hensy til far i familein, men dette motbeviser seg selv når det viser det seg at han er blind. Dette viser at familien tenker mer på seg selv en på folk rundt dem. Dette er med på å øke spenningsnivået i teksten fordi bildet av grisen er et viktig objekt for hovedpersonen. Han prøver å finne ut hvorfor det er fjernet og om han kan få det tilbake. Dette skaper spenning gjennom novella. For hovudpersonen i novella er grisen kanskje et symbol på lykke. Mens for fammilien til den blinde mannen er bildet av grisen symbol på urenhet og det bryter mot deres religion. Spenningen bygger seg når vi får vite at hovud personen får tak i en advokat for å finne ut hvor det er blitt av grisebildet. Novellen når sitt høydepunkt spenningsmessig når advokaten og sønnen til den innlagte muslimen møtes. Man må gå utifra at hovudpersonen ikke er klar over de religiøse skikkene til muslimer og hvordan de blir praktisert og at det er derfor han tilkaller en advokat.