Barokken

Barokken var en tidsepoke som kom som en reaksjon på renessansen I renessansen var mennesket i fokus og fornuften spilte en stor rolle. I barokken var menneske en liten del av samfunnet/verden og var avhengi av gud. Kirken fikk større innflytelse og heksebrenning tok til, følelser var i sentrum. I barokkliterturen av overdrivelser veldig vanlig. Man skulle omformulere og skrive setninger så innviklet som mulig. Kristne temaer som død og himmelen var vanlig og ble ofte nevnte. I litteraturen ble virkemidler som kontrast, allegori og sammenligning. Dette førte til at setninger ble større.

I Aftensalme handler det om Dorothe Engelbretsdotter (første kvinnelige forfatter i Norge) familie. Hun ønsker dem en god reise til himmelen og et godt liv på jorden. Den tar opp temaer som døden og himmelen, noe som var vanlig i barokktiden.

"Herre Gud, ditt dyre navn og ære" er skrevet av Petter Dass. Den handler om gud, den beskriver gud og forklarer hvordan vi skal se på han. Han skriver "GUD er GUd, om alle Land laa øde", det vil si at uansett hvordan verden er vil gud alltid være der og alltid være den samme. Med tanke på at han var prest er det jo ikke så rart at han valgte gud som tema.

"Sorrig og glæde de vandrer til hobe" er skrevet av Thomas Kingo handler om at sorg og glede henger sammen. Det ene kommer med det andre, er det glede er det også sorg. Felles for alle tekstene er at de bruker mange ord for å forklare en enkel setning. Teamene gjenspeiler også tidsperioden, barokken. 

Måne og sol er en moderne salme, den handler om gud og himmelen, noe som også er likt i barokkliternatur. Forskjellen er at "måne og sol" bruker mer positive ladde ord som sterk, trøst, varme osv. I motsetning til barokkliternatur som har flere negative ladde ord som skrekk og ormesekk. I tillegg blir det brukt færre ord i nåtidens salmer.

Sanger for meg i dag har en motiverende effekt som jeg bruker når jeg trener eller jobber. Jeg mener at i dag er musikken mer underholdning som ikke har et budskap eller et motiv. Før hadde salmer og sanger en veiledning til hvordan man skulle leve med et tydelig tema eller budskap.
 

1. Kvifor trur du trylledrikken, som du las om i utdraget av Tristan og Isolde, ikkje er nemnt i filmen? Grunngje svaret ditt.

Jeg tror at trylledrikken ikke ble nevnt for å skape en mer troverdig film, hvor følelser som kjærlighet ikke trenger å ha en sammenheng en trylle drikk. Den skulle vise ekte kjærlighet. 

2. Kva synest du om måten Isolde taklar situasjonen som ho er kommen i?

Ut i fra den situasjonen Isolde kom i takler ho den bra. Ho må dra fra sin familie, sitt land og gifte seg med en ho ikke kjenner. I tillegg må ho leve adskilt fra den ho elsker. Ho går inn i rolla som dronning med overbevisning for å unngå blodbad mellom Irland og England. Ho lever seg godt inn i rolla i starten, men det virker som om ho mister fokus utover filmen og blir mer uforsiktig for å treffe Tristan. Dette fører til at de blir fersket.  

3. Kvifor trur du denne typen historier blei til i mellomalderen?

I mellomalderen var verdier som mot, ære, styrke og kjærlighet viktige. Det var det en person på den tiden skulle leve etter. Man måtte ha mye mot og styrke for å sloss, det man skulle slåss for var ære og kjærlighet. Forsvare de man elsket, sitt land, sin familie, sin kone. 

4. Kva slags miljø foregår handlinga i, og kva slags moral og kultur vil du seie pregar dette miljøet?

Handlinga foregår i et konflikt preget miljø, hvor man skulle være sterk og ha mot. Man skulle være tro lojal mot sin herre/konge. Dette viser Tristan når han ofrer kjærligheten for troskap mot sin konge. Det var den sterkeste som regjerte, og den som hadde størst støtte fra befolkningen. 

5. Kvifor er kjærleiken mellom Tristan og Isolde umogeleg?

Den er umulig, fordi Tristans kjærlighet til Isolde veier for lite mot lojaliteten til sin konge. Denne lojaliteten grunner i at kongen ofret sin hånd for å holde Tristan i live når han bare var et barn. Dette har preget Tristan og han føler at han må ofre sitt eget liv for kongen for å gjøre opp for seg, noe som han også gjør på slutten av filmen. Da veier ikke kjærligheten til Isolde sterkt nok. I tillegg var det Irlendere som drepte og utslettet hans familie, det at Isolde er den Irske prinsessa er heller ikke et pluss. 

6. Kva for syn på kjærleik og ekteskap gir teksten/filmen uttrykk for? Tolk!

Filmen/boka gir utrykk for at det var en vanlig tradisjon å gifte seg for ære og for å sette seg selv og sin egen familie i en god posisjon i samfunnet. Det kommer fram når vi får høre om moren til Isolde som ble giftet bort, uten at hun var forelsket. Dette skjer også med Isolde to ganger, først med en general og deretter til den engelske kongen. På den andre siden er fri kjærlighet et viktig budskap i filmen. Det kan tolkes på ulike måter, man skal ikke følge kjærligheten, da ender det med død og ulykelighet, eller man må stå fram for den man elsker, ikke prøve å skjule følelsene. Boka har i motsetning til filmen med en trylle drikk som fører til at Isolde og Tristn blir forelsket, dette viser i teksten trenger man hjelp for at det skal oppstå sann kjærlighet.   

Norrøn litratur

Den norrøne mytologien var til et bonde og jordbrukssamfunn. Gudene ble sett på som stamfedrene til kongene og Jarlene. I motsetning til kristendommen fantes det flere guder i norrøn mytologi, den var polyteistisk. I tillegg til guder fantes det også andre skapninger som jotner, vover, norner og valkyrier. Vikingene trodde at det i urtiden hadde eksistert et uendelig kaos, Ginnungap, men at gudene hadde skapt orden av kaoset og slått seg ned i Åsgard. Menneskene bodde i Midgard, mens jotnene bodde i utgard. For å få gode avlinger og krigslykke foregikk det guidedyrkelse på hellige plasser ute. vi regner ikke med at det fantes hellige plasser ute sånn som i kristendommen og andre religioner. De hadde heller ikke et presteskap, men seremonien ble ledet av goden, en religiøs lederskikkelse. Et blodig ritual som ble utført for å styrke gudene. Dette ble kalt blot.  Her ble griser, hester og andre dyr slaktet på brutalt vis. de trodde også på Raggnarokk som var den siste kampen mellom guder og jotner og som ville ende med total utslettelse.

Norrøn litteratur ble delt inn i tre hovudsjangere: eddadikt, skaldekvad og  sagar. Eddakvadane blir regnet som de elste og forteller om gudene og hvordan verden ble til. Skaldekvadene forteller og komenterer store hendelser fra norrøn fortid og samtid. Dette kan blant annet handle om store slag eller mektige høvdinger og koner. Sagaer  er blodige og dramatiske. De tar for seg de norske kongene, helter fra edadiktene og store deler av slakta i Norge og Island. Den norrøne litteraturen ble først og fremst overlevert muntlig som vandrehistorier.

Boka den eldre edda er dikt eller kvad om gamle guder og helter. Den er bevart i et håndskrift fra Island skrevet omkring 1270. Vi vet at menge av kvadene i er blitt til Norge og sannsynligvis fraktet over til Island. Diktene i Den eldre edda  gir oss nøkkelen til den gamle troen Hedensk, før kristen tid i Norden. Den Eldre Edda består av 29 helte og gudedikt. Den mest kjente heltediktene handler om Sigurd Fåvnesbane som var en germansk sanghelt.

Håvamål betyr den høyeste tale og er det mest siterte av eddakvadene. Den består av 164 strofer hvor Odin gir råd om hvordan mennesker bør leve. Levereglene dreier seg om ulike sider ved livet som gjestfrihet, kjærlighet, vennskap og død, og de gir råd og kommentarer til fest og hverdag. Vi kan dele "Håvamål" inn i seks deler. Den første delen, ordspråk-diktet, handler om hvordan man skal ta i mot og behandle gjester, og det å prate. Den neste delen handler om kjærlighet mellom mann og kvinne og om den makten kjærligheten har. Eddadiktene er klangfulle og rytmiske dikt skrevet i en konsentrert form. Diktene har ikke enderim, og det er ofte brukt allitterasjon eller bokstav-rim.

oppg. 6 s.148

Voluspå er det første gudediktet som er en sammenhengende framstilling av norrøn gudetro. Volven forteller om oppholdstider da ingenting fantes, ingen jord, ingen himmel, ikke noe hav. Det eneste som fantes, var det tomme Ginnungapet. så løfter løfter Burus sønner, landene opp. Solen begynner å skinne, gresset gror og verden blir til. Deretter handler det om tre hekser som skaper uro i verden. Til slutt fortelles det om ragnarok som er verdens undergang der alt blir utslettet, den siste kampen. Fortelleren er en spåkvinne.

Hva jeg gleder meg til i norsken

Det jeg ser mer fram til:

Det jeg gleder meg mest til dette skoleåret i norsk er når vi skal jobbe med norrønt og moderne norsk og når vi skal gå gjennom og sammenlikner litteraturen i de ulike tidsperiodene fra 500 tallet til 1700 tallet. Jeg ser også frem til filmprosjektet som handler om det "det norsk".

Det som kan være utfordrende: 

vil trekke fram som utfordrende er retorikk og muntlig kommunikasjon og "monsterprosjektet"

Hvordan jobbe med faget:

*Gjøre leksene
*Levere innleveringer til tiden
*Følge med i timene
*jobbe effektivt i timen

Kulturmøter i samtidstekster

Kulturmøter i samtidstekster

1. Les "Søstra mi" av Hannah Helseth s. 452-455 i Intertekst. 
• På side 452 blir det hevdet at teksten handler om "ungdom og seksualitet, råskapen mellom jenter, ryktespredning og fordommer". Finn konkrete bevis/eksempler på dette. 
• Hvilke kulturmøter og/eller kulturforskjeller finner du i teksten?

Teksten "søstera mi" handler om de to jentene Nora og Sana. Det står i teksten at begge jentene er atten år noe som betyr at de kan defineres som ungdommer men er på vei over til de voksnes verden. Allerede i prologen i første avsnitt kommer det fram at Nora har ligget over hos broren til Sana. Det står at Nora prøver å snike seg forbi Sana for å få tak i klærne sinne. Dette indikerer at Nora har ligget over i huset og sannsynlig med noen. Allerede der får vi en indikator på at teksten handler om seksualitet. Når Sana oppdager Nora begynner Nora å skryte av hvor flink Sana er til å dans. Sana lar seg ikke smigre og spør om Nora har sovet i huset demr. Nora bytter samtaleevne og fortsetter å prate om en dansekonkurranse. Det kan virke som hun overhører Sana og ser litt ned på henne. Dette er et eksempel råskapen mellom jentene i teksten. Et annet eksempel på seksualitet og råskap mellom jenter er når Nora spør om Sana har hørt om one night stand. Det viser igjen at Nora tror Sana vet mindre en ho. På neste linje kommer det et eksempel på ryktespredning. Sana spør Nora om hun ikke er redd for at folk skal begynne å snakk, at ryktene skal gå. Nora svar da at det gir hun reint faen i. Teksten sender signaler om at Sana her fordommer mot folk som ligger med mange.

I teksten finner vi kulturmøter og kulturforskjeller. På første side kommer det fram at begge jentene driver med dans, mens på neste side står det at Sana selv ikke hadde gjort en one night stand og at det er fordi hun er redd for at ryktene skal gå. Et annet eksempel på kulturforskjeller er når Sana forteller at hun er forlovet med enn mann/gutt hun kunn har kyset. Dette forekommer helt uforståelig for Nora.    

1. Les novellen "Grisen" av Lars Saabye Christensen s. 322-333 i Intertekst. 
• Gjør oppg. 6 s. 333. 

Kulturforskjellene er en viktig forutsetning for spenningsoppbyggingen i novellen. Den muslimske familien ville fjerne bildet av grisen fordi de ikke vil se bildet av grisen selv. De sa at det var med hensy til far i familein, men dette motbeviser seg selv når det viser det seg at han er blind. Dette viser at familien tenker mer på seg selv en på folk rundt dem. Dette er med på å øke spenningsnivået i teksten fordi bildet av grisen er et viktig objekt for hovedpersonen. Han prøver å finne ut hvorfor det er fjernet og om han kan få det tilbake. Dette skaper spenning gjennom novella. For hovudpersonen i novella er grisen kanskje et symbol på lykke. Mens for fammilien til den blinde mannen er bildet av grisen symbol på urenhet og det bryter mot deres religion. Spenningen bygger seg når vi får vite at hovud personen får tak i en advokat for å finne ut hvor det er blitt av grisebildet. Novellen når sitt høydepunkt spenningsmessig når advokaten og sønnen til den innlagte muslimen møtes. Man må gå utifra at hovudpersonen ikke er klar over de religiøse skikkene til muslimer og hvordan de blir praktisert og at det er derfor han tilkaller en advokat. 

Hvis jeg skulle velge en person fra boka 1945, må det være bipersonen Hans. Hans er en del av få Nordmenn som fortsatt kjemper for at antinazistisk land. Han står for det han mener og gjør motstand. Hans blir også kjæresten til Monika selom hun er en del av fienden. På slutten av boka tar organisasjonen hans, "de røde" tar til våpen. Hans ofrer dermed livet hans for saken sin og dør på slutten av baka. Jeg ville vært Hans fordi han står for det han mener er rett og ofrer seg for saken. Han er også åpen som person og hjelper de rundt seg selv om det kan koste han livet. Et eksempel på det er når han tar med seg Monika til "hovedkvarteret" til de røde. Han tar en veldig stor sjangs med tanke på at Monika er en del av fienden og kan sladre. Det viser også at han stoler på de han er glad. i,.

1975

Hva jeg syns om boka:

Boka 1957 skrevet av Jon Ewo er etter min mening fantastisk skrevet. Den får meg til å innse hvor bra vi egt. har det og gir oss et innsyn i hva som kunne skjedd hvis tyskland vant andre verdenskrig og Norge aldri frigjort. Jeg syns boka greier å holde på speningen gjenom hele handlingen helt til siste side. Den beskriver og skildreer følelser som håp, kjærlighet, redsel, ære og mot som gjør at man lever seg inn i handlingen av boka. Samtidig får man en annen synsvinkel når man leser boka. Hvordan det kunne ha vært å være født inn i Nazist miljøet og bli hjernevasket til å tro på alt Nazizsmen står for er godt, for dertetter opleve at hele samfunnet du har levd i kolapser og du blir nødt til å velge side.

Hva som har hendt:

Året er 1957. Norge ble aldri frigjort og er en del det Nazistiske Storgermania kontrolert av Heinrich Hilmer og SS. Monika som er 16 år gammel har stått og trodd på all propagandan Nazismen kommer med. Hun skal snart gifte seg med den velykede SS- kadetten Eirk. Hennes oppgave i livet er å føde raserene Norge, men så møter hun Hans. Hans er finden og er politisk hennes rake motsetning, men det er kjærligheten som bringer dem nærmere og nærmere hverandre for ver dag. Samtidig koker det av motstand, i og utenfor Norge. Hun må vanskelige valg som strider mot alt hun har lært som ung. Monika blir rvet mellom kjærlighet til Hans, og plikten hun føler ovenfor Erik og resten av Storgermania som setter hennes og andres liv i fare.