Skriving 

Det å kunne skrive er en viktig ferdighet vi lærer og praktiserer hele livet. For-eksempel når vi sender en melding eller skriver et brev. På læreplanet står det at eleven skal kunne tilpasse språket og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidslivet. Men hva vil det egentlig si?

Man kan med andre ord si at eleven bør kunne variere måten man skriver på ut i fra hva han eller hun ønsker å oppnå eller utifra situasjonen eleven befinner seg i. Hvis du skriver en jobbsøknad er du formelt og prøver gjerne å trekke frem deg selv. Når du skal skrive en jobbsøknad bør du også sette deg inn i bedriften slik at du kan utarbeide et bedre uttrykk samtidig som du setter deg bedre inn i skriverollen. skriverolle handler om å tilpasse ordvalget til det du skriver til.

Når du skriver er det også viktig at du er mottakerbevist. Det vil si at du som skriver er klar over hvem du skriver til eller for. Det å kunne tilpasse språket og uttrykksformer utifra situasjonen trenger ikke å skje gjennom skriving, det kan også skje muntlig. Er du i en garderobe med venne dine bruker snakker du ofte høylytt med slang og kommer ofte med ironi eller med banneord. Er du derimot oppe i eksamen muntlig holder du en nøytral tone og snakker uten slang og banneord. I dagliglivet tilpasser vi språket vårt både bevist og ubevisst. Sitter du og spisser middag med familien, oppfører du deg helt annerledes enn du gjør på en fest.

Når man skal skrive en tekst er det tre hovedpunkter du bør tenke på, innhold, form og formål. Innholdet er hva taksten handler om, det kan også være tema som blir tatt opp. Når du skall skrive kan innholdet være bestilt sånn som på eksamen eller at du selv ønsker å formidle noe. Formen er hvordan du skriver teksten. Hvilke sjanger du bruker, hvilke virkemidler du har med osv. Formen er kort sagt hvordan du bygger opp teksten. Formålet er hvorfor du skriver teksten. Ønsker du å formidle et budskap eller å overbevise leseren sånn som i en reklame. Formålet er med andre ord budskapet i teksten.

Utsikt s. 81       Oppgave 4:


Mange er bekymret over at barn og unge ikke leser nok. Med lesing ser vi ofte for oss en tykk roman eller noe lignende. Men i virkeligheten leser man faktisk store deler av dagen, også barn og unge! Når vi ser på en meny, finner ut når bussen går, er på PCen eller når vi spiller spill. Barn og unge leser ganske mye men vi tenker bare ikke over det.

Vi lever jo i en digital verdener mobil og sosiale medier tar mer og mer over. Ungdommer og barn bruker mye på nette der de ser på videoer eller filmer. Jeg kjenner mange som ser på netflix eller youtube daglig, inkludert meg selv. Kanskje det er lettere å skru på mobilen og surfe på nett en å sette seg ned og lese en bok eller en tegneserie. Samtidig har lydbok blitt ganske populært, Man kan vel si at det ødelegger for lesinga i og med at du kun bruker hørselen.

Lesing er viktig, jo fortere du begynner å lese desto bedre. Du trenger å kunne lese i de fleste sammenhenger derfor er det viktig at de nye generasjonene har den egenskapen. I verste fall vill samfunnet kollapse og det er ikke noe vi ønsker. Jeg tror barn og unge må ta seg bedre tid til å sete seg ned og lese litt hver dag. Da vill barn og unge få mer lese erfaring i tillegg til lesing på sosiale medier osv.

oppgaver om Nemi

Spørsmål om teksten:

--->  Jeg kan se for meg et liv uten mobilen, men at jeg ville følt meg utenfor fordi mye av kommunikasjonen går gjennom telefonen.

1. Fra den første til den andre linja tror jeg at det tar ca. 6 timer i og med at posten ofte kommer på ettermiddagen.

Jeg tror det tar en dag fra den andre til den tredje fordi det kan tolkes som at hun har gått og lagt seg. I tillegg står Nemi og dusjer noe man ofte gjør om morgningen.

2. Når du bruker både tekst å bilde slipper du å danne deg et bilde i hode når du leser. I tillegg får du fram følelser som tegneseriefiguren viser og ikke sier.

3. Lise Myhre hinter fram om hva hun mener og sier ikke rett ut hva som er morsomt, men får oss til reflektere over det selv. I tillegg bruker hun overdrivelser for å få frem humor. Humoren er med på understreke tematikken ved å overdrive.

Refleksjoner og tanker rundt norsk faget

Nå har jeg hatt norsk i ti år og har lært meg det mest grunnlegende. I år begynner jeg på videregående og skal som alle andre ha norsk faget i tre år til. I de tre åra ønsker jeg å få et stort utbytte av norsktimene og håper derfor at vi lærer nye og spennende ting, men at vi også tar oss tid til å repetere det vi lærte på ungdomskola. Vi har jo hatt en lang sommerferie uten skole og derfor har nok noe av det vi lærte av norsk på ungdomskola gått tapt. Jeg håper også at vi kan arbeide variert. Det vil si at vi kan ha tavleundervisning men også arbeide i grupper og i par. Da tror jeg vi får større utbytte av timene og at norsktimene blir mer interessant.    


Jeg kan bidra med å følge med i timen, bidra til arbeidsro og hjelpe andre medelever. Ut i fra lærerplanen dette året vil jeg si at timene framover vil bli varierte med arbeidsoppgaver som er både skriftlige og muntlige. Jeg tror årene framover vil by på nye kunnskap og mye skriftlig og muntlig arbeid. Håper også at vi kan få sette oss inn i en valgfri lesebok som vi kan tolke og analysere.